Intet nytt er godt nytt...

Vi har enda ikke hørt noe fra Rikshospitalet. Nå vet vi ikke hvem er oppført som nærmeste pårørende, men vi regner med at han er neddopet på smertestillende da dette jo er en svært stor operasjon. Det er tross alt to organer som er transplantert. Vi har avfunnet oss med at det nok ikke blir noen telefoner i kveld, men vi håper at vi får høre nytt i morgen. Ingen nyheter er gode nyheter.

Det er en spennende tid vi går i møte nå. Vil kroppen holde på disse organene, eller vil de bli avstøtt? Nå skal han som sagt være på Riksen i 3 måneder og det blir nok mye medisiner framover.

Det er så rart med slike tilfeller. Først blir du kjempeglad for at det endelig ble hans tur, så blir du urolig for hvordan operasjonen kommer til å gå, så blir du urolig for hvilken tilstand han har under og etter operasjonen og tilslutt er du spent på nyheter at du nesten ikke vet hvilken fot du skal stå på og hvor du skal gjøre av deg.

Før operasjonen sa han at han gledet seg til operasjonen. Det er tøft det når du står foran noe så stort, men når slike ting skjer at du får en innkalling og må komme deg så fort så mulig til sykehuset, har man faktisk ikke tid til å grue seg fordi man er så konsentrert om å komme seg fortest mulig fram.

Tror ikke det blir så mye søvn i natt. Vi får våke i spenning...