New Nails #2

I går ble sommerferien reddet. Jeg fikk nytt stempel på neglene og de ble kjempefine, det synes hvertfall jeg selv. Jeg føler meg ganske så dum siden jeg ikke ga beskjed om hva jeg ønsket meg i utgangspunktet. Jeg slapp til og med å betale for det nye stempelet.

Mye bedre nå. Ikke sant...?

Jeg er superfornøyd med dem og er nå klar for Sverige. Egentlig hadde vi en plan om å dra til et sted mye lengre borte, men pga div. hendelser den siste tiden, valgte vi Sverige.
Planene som vi hadde om å dra til ..... har vært holdt hemmelige av den grunn at vi liker å overraske folk. Heldigvis kommer det flere sjanser, så vi får håpe at det blir ved en senere anledning. Og nei, dere får ikke vite de egentlige planene. That's our secret.

Da jeg kom hjem fra byen i går, var jeg totalt utkjørt. Jeg har vært i byen hver eneste dag disse 6 dagene og i går ble det faktisk for mye. Jeg satt meg rett ned og gråt da jeg var hjemme. Ikke fordi jeg var lei meg, men fordi jeg måtte få stresset utav kroppen. Gråting er faktisk en prima måte å få ut stresset på. Sett deg ned og gråt i noen minutter og vips! så er stresset utav kroppen og du er like blid igjen.
Det er slik min kropp reagerer. Jeg tvinger meg ikke til å gråte. Det bare kommer og jeg føler meg så mye bedre etterpå.

Sommerferien
I dag begynner pakkingen og det er en enorm utfordring bare den. Jeg har altfor mye klær og hva i himmelens navn skal jeg ta med meg av antrekk???? Jeg skulle ønske jeg hadde garderobeskapet til Fotballfrue (en blogg jeg finner svært inspirerende og følger fast). Hun har et fantastisk walk-in-closet med god oversikt over klærne og da blir det mye lettere å sette sammen riktige antrekk også og ikke minst - det er MYE lettere å finne de antrekkene, skoene, veskene og smykkene som en vil ha med.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke var en slik perfeksjonist. Egentlig haaaater jeg det, men jeg får ikke til å bare finne fram noen klær og hive de oppi kofferten. Jeg hadde trengt pakkehjelp, men jeg regner med at om jeg hadde fått det, hadde jeg vel pakket om allikevel. Jeg er et håpløst menneske når det kommer til å ta bestemmelser og nå er det bare en uke igjen til vi drar!

Jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å komme i land med alt dette. Måtte himmelen åpne seg og slippe millioner av kroner i hodet på meg slik at jeg kan ansette pakkehjelp.

Det er lov å drømme...