Kanskje det ER slik, ikke vet jeg. Jeg vet mye om mange, men kunne aldri tenke meg å sladre om andre sine hemmeligheter. Slikt gjør bare ikke et medmenneske. Herregud som jeg gråt da jeg fikk vite om denne plapringen. Jeg klarte ikke å stoppe gråtingen og har nå tatt en Sobril for å roe meg ned.
Årsaken til at jeg reagerer så sterkt på akkurat dette, er nok at jeg har svært dårlig selvtillit. Jeg er utrolig usikker på meg selv og har tidligere blitt ledd av. Noen har tydeligvis ikke vært klar over at fjæren som til slutt ble til fem høns, oppdaget sladderen og overdrivelsene. Jeg er svært sårbar. Skulle ønske jeg ikke var sånn og jeg virker nok mer selvsikker og overlegen enn det jeg egentlig er. Overlegenheten min bunner faktisk i usikkerhet og derfor kan jeg virke svært arrogant, men det er bare for å beskytte meg selv mot stikk.
Jeg er nå over 50 år gammel, men fremdeles like usikker som et lite barn. Jeg skulle så gjerne, så gjerne vært mer trygg på meg selv, men jeg har brukt for lang tid på å klare det og jeg regner med at jeg aldri kommer til å få det til på de årene jeg har igjen. Den stakkars ektemannen min får jo x-antall spørsmål gjennom dagen fra hustruen:
"Hvordan ser jeg ut?", "ser jeg bra ut nt nå?", "er det for mye sminke?", "er det for lite sminke?", "ser jeg tykk ut i disse klærne?", "ser håret teit ut?", "kan jeg ha håret slik, eller bør jeg endre det?", "er tennene hvite nok?", "synes du jeg svarte dumt?" (når jeg har snakket med noen på telefonen), "har jeg passelig med parfyme på meg, eller er det for mye/for lite?" osv osv, så dere forstår sikkert at min mann er letter fortvilt over alle spørsmålene til hustruen.
Jaja, dette var dagens "tømming" og nå skal jeg fortsette med andre gjøremål. Ha en fortsatt fin dag alle sammen <3
noen har dagt at hvis noen sier noen stygge om ord om deg er det ikke deg det er galt, men dem. det handler mer om dem enn deg.
SvarSlettJeg er også veldig følsom på hva andre sier om meg, men jeg overlater alt til Gud og bare tilgi.