Den Siste Dagen...

Så er den siste dagen før ferien ankommet. Vi er egentlig superstresset og litt småsure. Jeg er forferdelig nedfor etter gårsdagens hendelse og sliter med å komme meg ovenpå og få krefter til overhode å gjøre noe som helst. Aller helst ville jeg avlyse ferien og bare gravet meg ned under bakken. Det var forferdelig tøft å få vite det jeg nå vet, igår og det verste er at jeg VET at denne personen ikke klarer å holde kjeft om så kjeften hadde vært sydd igjen på vedkommende.

Vel vel, jeg får forsøke å ikke la idioter ødelegge denne dagen og ferien for meg. Vil vedkommende sladre, le og snakke dritt, er det ikke så mye jeg kan gjøre med det. Håper det kommer tl å slå tilbake på denne personen med et skikkelig smell. Det fortjener h*n.

Reiseplanene:
Det er egentlig ikke så mye å skrive om. Vi starter kjøringen kl 10  i morgen tidlig og har vår første pause ved Skulestadmo. Det er en fin, liten rasteplass ved bensinstasjonen, som vi alltid stopper ved. Jeg er sikker på at ingen andre stasjoner har bedre kaffe enn denne. Her får du kaffen fra en vanlig tv-kanne uten fiksfakserier og kaffen er bedre enn den som kommer fra disse fancy kaffemaskinene som gud og hvermann skal ha nå til dags.

Elegant spisested? I don't think so, men det er utrolig koselig allikevel. Når vi setter oss ned ved bordet "vårt", kommer det alltid en mengde småspurver og vil ha maaaaat!!!! De finnes ikke redde og sitter gjerne på bordet ved siden av maten vår og venter høflig på at de skal få noen smuler.

Vi synes det er herlig!

Neste stopp, blir Hemsedal. Jeg har alltid innbilt meg at dette er et stort sted, men det er det ikke. Det er et svært lite sted med nesten ingen folk. Det er jo i sommersesongen og siden Hemsedal jo er et vintersportssted, kan man jo ikke forvente noe annet. Det er her vi skal bytte sjåfør og Moffe må alltid ha seg en kaffekopp til før hun setter seg i bilen.

Før vi kommer så langt, har vi jo et lite stopp på Gudvangen også for å stille oss i kø på toalettet. Her er det alltid FULLT av turistbusser og alle turistene skal det samme, så her gjelder det å se seg om og snike seg så sleipt en kan fremover i køen. Hihi...

Beklager vinterbildet, men jeg brukte Google Maps
og der er det ikke alltid sommer...

Her tar vi gjerne fram fotoapparatene og ser om vi kan få tatt noen bilder. Hemsedal er dessverre ikke så fotografisk, så vi jakter heller på små detaljer som vi kan ta nærbilder av.

Det siste stoppet før Holmen, blir Hallingporten. Her spiser vi middag. Hvordan det blir i år med vegetariske Moffeliten, vet jeg ikke. Jeg håper at de kan lage en salat til meg, ellers kommer jeg til å bestille grillet ørret og lar mannen min få ørreten min (selvsagt bestiller jo han sin egen porsjon også), men jeg spiser det grønne, som består av poteter, salat og litt dressing.

Når vi kommer så langt, merker vi godt at vi har reist langt. Beina er stive og rumpene er såre. Vi har jo ikke massasje i bilsetene. Det får bli til den neste bilen. Når vi ankommer Holmen, klarer jeg så vidt å stå på beina og synker bare kraftløs ned på sengen mens min bedre halvdel bærer opp bagasjen. Vi tør ikke ha den stående i bilen natten over.

Her kan man også risikere at det har vært stappfullt av turister hvis en er ordentlig uheldig. Vi har vært heldig og aldri opplevd det.

Vi har en lengre pause her for å få blod rundt i kroppen igjen etter all sittingen. Det er litt greiere for meg enn for Rolf når jeg ikke kjører. Da kan jeg tross alt bevege beina som om jeg skulle danse polka i setet ved siden av.

Takk og lov for at vi har stor bil...