Rikshospitalet: Status

Det går fremover med museskritt. Nå er den første uken overstått og kroppen hans vil nå sette inn alle krefter på å kvitte seg med de nye organene. SOM vi håper at det ikke skjer! Immunforsvaret hans er fremdeles høyt, men jeg håper at legene har full kontroll.

Etter en slik operasjon er jo kroppen selvsagt helt ute av lage. Matlysten er fraværende og vekttapet er økende. Han ha heldigvis klart å få i seg litt mat i kveld, men han er veldig undervektig og kvalm, men han er ved godt mot og sier at han får bruke lang tid på å spise og han får jo kvalmestillende. I en slik tilstand, er jo hver lille matbit viktig.

Han er frakoblet det meste nå, men er nok koblet til en veneflon for intravenøs væske. Han er svak, men føler seg litt bedre selv om han nesten ikke sover om natten. Jeg vet ikke hvor bra der er å gi sovemiddel til en pasient etter en slik operasjon, men hvis det går, burde han få noe lett å sove på. Alle vet hvor slitsomt søvnmangel kan være.

For å snakke om meg selv, så har jeg kommet meg etter rekefadesen i går og er på den grønne grein igjen og der kommer jeg til å holde meg, selv om enkelte ikke tror at det vil vare. I dag ble det vegetarburger med masse grønt tilbehør til middag. Det var utrolig godt. Jeg må innrømme at jeg jukset litt. Orket bare ikke lage burgeren selv, så det ble en kjøpeburger. Likesågodt. Gidder ikke holde på med long-time-kokkelering når jeg har annet å gjøre.

Været ute er nydelig, men jeg står med hodet oppi kofferter, bager og vesker mens mannen støvsuger. Når man skal på ferie, skal huset være iorden før man reiser. Det er så mye deiligere å komme hjem da. Jeg klør i bein og fingre etter å kjøre avgårde, men det er noen dager til enda. Det gir alltid en euforisk følelse når man har startet bilen og kjørt de første hundre meterne. Da skjønner man at man er på vei bort fra hverdagen og 14 dager med herlig ferie er foran oss.

Nå skal jeg hoppe i sengen. Skal tidlig opp i morgen. Må selvsagt en tur inn til sentrum igjen.

Nattinatti.